Recent Posts

søndag 17. juli 2011

Reddende engler!



Det er ikke det at jeg ikke liker å holde orden. For å være helt ærlig, får jeg litt fnatt når kleshaugene hoper seg opp, stabelen av tallerkener på kjøkkenet blir høyere og høyere, og spisebordet er fylt opp av allslags papirer, nøkler og duppeditter. Historien gjentar seg. Hektiske dager og siste innspurt før sommerferien. Når storparten av tiden tilbringes på kontoret, er det heller pulten som prioriteres når det gjelder ryddighet og orden. Jeg må i det minste ha det ryddig der hjernen skal være i arbeid! Neimen ikke rart at det ligger litt klær her og der, når man så vidt rekker å se seg selv i speilet før man er på vei ut igjen.

Forrige uke, midt blant deadlines og store prosjekter, ramlet en av mine kusiner, Cecilie, og hennes venninner inn døra. Jenter i sin beste alder – fnisealderen. Det er vel ikke til å legge skjul på at fnisingen ikke ble bedre idet jeg bokstavelig talt snublet mellom klær, sko og andre ting som ikke hører hjemme på gulvet, bort til senga, og sovnet før hodet har nådd puta. Nei, ting som dette går altså ikke ubemerket hen. Påfølgende dag kom jeg nemlig hjem til et shina hus, og 4 stk tenåringer med et bredt glis om munnen. Det er merkelig det, hvor mye enklere det er å gjøre det koselig for de rundt seg når også hjemmet er ryddig. For ikke å snakke om hvor avslappet man blir! Det som var forventet å bli en enda mer stressende uke, ble faktisk en av de fineste ukene på lenge. Ja, det var faktisk litt vemodig at de måtte dra, til tross for at jeg egentlig ikke hadde tid til noe besøk!

Toget gikk mens jeg satt på jobb, men da jeg kom hjem igjen hang det en artig liten overraskelse på den ene veggen i gangen...