Litt rart innlegg for denne tiden av året, men jul værer til påske ikke sant? Håper dette er litt inspirerende likevell... Der er sikkert en del av dere som klarer å lage noe finere en disse. Hvis man holder seg til 1 stil blir det kanskje også litt penere i treet ;-) Det er noe man kan lage når man sitter på sofaen og ser på TV :)
'Lanterne med engler'
JULEKULER!!! Disse
julekulene har en helt spesiell historie. Ei venninne
fra Nederland er født 100% døv, men hun kan, hvis hun har høreapparat på seg høre at det er noe som summer ett eller annet sted hvis noen står ved siden av henne og roper. Hun er veldig flink til å ‘lese lepper’, så man glemmer nesten at hun ikke hører. Det er bare når man står med ryggen til at man blir gjort oppmerksom på det, fordi da kommer det ikke noe reaksjon. En dag ble hun fortalt, via venners venner, om en stakkars
frustrert gutt på 15 år i Sør-Afrika. Han er også døv, men han hadde aldri lært hverken tegnspråk eller å lese på munnen. Og selvfølgelig heller ikke en måte å
utrykke seg klart og tydelig på. Det oppsto mange vanskelige situasjoner, til stor
frustrasjon både for ham selv og de rundt ham.
Frøken Geels, det er slik hun heter, forstod med en gang hvordan tenåringen hadde det, og ikke minst alvoret i det. Hun bestemte seg straks for å dra ned til Sør- Afrika for å hjelpe gutten. I løpet av kort tid hadde hun sammen med mannen hennes pakket ned alle sine jordiske eiendeler, sa opp leiligheten og ba sin mor oppbevare det hun ville ta vare på. Resten kunne hun gi bort, eller la gå til et veldedig formål. Kvinnen dro av sted til Sør-Afrika, og lærte gutten å lese på munnen, og å bruke og forstå tegnspråk. Da hun kom hjem viste det seg at det hadde oppstått en liten
misforståelse mellom henne og moren. Moren hadde gitt bort hele hennes kolleksjon av
julekuler.
Wilma hadde i årenes løp samlet opp en rekke spesielle og uvanlige
julekuler. Her er det ikke snakk om helt vanlige
Ikeajulekuler, men helt spesielle og originale
julekuler.
Julekuler som i tillegg til å være unike, nok også var av stor affeksjonsverdi! Etter å ha bodd en stund i Sør-Afrika flyttet hun med mannen til Norge for ett og ett halvt år. De bodde i et lite hus i Norges grønne skoger. Mannen hennes er en flink kunstner og hun er dyktig til å sy. Sammen jobbet de på ett kunstprosjekt med en gjeng unge “
wannabee”-kunstnere.
I en uke, ikke så lenge før jul, gikk plutselig lyspærene i lysekronene våres. Først heng vi de bare opp på tull som julekuler, men da jeg jobbet en dag med fimo-leire kom jeg på at jeg ville prøve å skape litt mer ut av det der. Jeg visste ikke om det gikk an å steke en lyspære med leire på i ovnen, men det gikk helt bra. Så etter en prøve-kule satte vi oss ned, tegnet og skisserte, puslet og formet, knadde og limte, og etter hvert tok julekulene form. Unike, som bare kunstnerspirer kan få til. Vi tenkte at vi kanskje kunne gi de til våre kjære venner, så vi laget kulene da de ikke så på det. En kveld like før jul ble gjengen bedt på kvelds til ekteparet. Og som seg hør og bør, tok vi med oss en liten gave. Kulene ble pakket pent inn i en eske, overrakt fruen. Hun åpnet gaven og fikk vel se de mest unike julekulene hun noen gang hadde sett. Utrolig hva tilfeldigheter kan føre til… Vi visste ingenting om hennes tapte julekuler! -Bildene er nok ikke så bra og jeg har ikke mulighet til å ta nye bilder av det, men jeg håper at ideen var litt inspirerende. Kanskje det går an å lage noe unikt til påske nå! :-)
Nå begynner den skjønne sommersesongen å komme frem fra vinterdvalen, vi kan sette oss utendørs og trekke til oss årstidens solstråler og varme. Også i hverdagen kan terrassen være et samlingssted for små uteselskap i solskinnet, med frukt, søte bær og fyldig sjokolade.
